Alle setter pris på en god historie, og når den i tillegg er sann er det enda bedre. For mange mennesker, både kjente og ukjente, er livet som en begivenhetsrik berg-og-dal-bane som byr på både sorg og glede, lykke og misantropi. Man begynner som regel med blanke ark, og sakte men sikkert blir man eldre og får erfaringer, møter mennesker, etablerer seg, osv.
De som har mye å fortelle og samtidig en god formidlingsevne, føler gjerne en trang til å dele sin livshistorie med omverdenen. På sin side etterspør omverdenen gode historier fra kjente mennesker, som ofte har mye bra å fortelle fra livene sine. Store forfattere som Leo Tolstoj, Fjodor Dostojevskij, Ernest Hemingway og en drøss andre er kjent for å ha innlemmet historier og passasjer fra egne liv, hvilket gir verkene ekstra verdi.
Mange romaner er selvop
plevd i ulik grad
Faktisk henter de fleste forfattere en eller annen form for inspirasjon fra sine egne eller andres liv i verkene sine, enten det er karakterer basert på ekte mennesker eller hendelser inspirert av virkelige begivenheter. I varierende grad er derfor de fleste skjønnlitterære verker selvopplevd, noe som er med på å gi et verk tyngde.
En selvbiografi er full skildringer fra det virkelige liv. Et klassisk eksempel er Anne Franks dagbok. Alt fra beskrivelsene av livet som ung jødisk flyktning til bokens plutselige avslutning, har uvurderlig litterær verdi. Andre selvbiografier du med fordel kan sjekke ut er Jeg er Malala av Malala Yousafzai, Long Walk to Freedom av Nelson Mandela og The Story of My Experiments With Truth av Gandhi.
